Pappabesøk nr. 2

Hvor skal jeg begynne? Helgen som var fikk jeg besøk av pappaen min. Jeg var litt redd for at flyet hans skulle bli kansellert på grunn av den fantastiske vulkanasken. Men ingen fare! Pappa kom kjørende med en (i følge ham selv) forferdelig treg og bråkete leiebil kl. 20 fredag kveld. Siden Heike allerede var ute av huset, og Neele hos faren sin, fikk han bare hilst på Lara som også etter hvert skulle ut. Her i Tyskland er natten til den 1. Mai (også kjent som Walpurgisnatten) en god grunn til å feire. Ikke bare er det arbeidernes dag dagen etter, men den 30. Setter man visst opp Maitrær, tynne bjørker pyntet med fargestrimler. Så må landsbyguttene passe på at ingen kommer og stjeler treet. Det er visst mange som går på treplyndring den natten. Derfor blir det en del bråk og en og annen slåsskamp. Dessuten er det jo en fantastisk anledning til å drikke seg stupfull. Jeg og pappa tok det veldig med ro. Vi spiste litt, og så gikk vi en tur langs med hovedgaten i Gross-Vernich som fører til Weilerswist. Etterpå så vi på Dumbo på engelsk.

Morgenen etter stod vi opp rundt ni, pappa kjøpte seg brötchen som han er så glad i, og vi spiste frokost med Heike. Pappa fikk akkurat hilst på Neele som ble avlevert av sin far. Vi kom oss av gårde like etter kl. ti. Kursen var satt for Luxemburg.

Jeg har lenge ønsket at jeg kunne snakke fransk. Da jeg begynte på videregående ble jeg skikkelig ergerlig fordi allmennklassene fikk ha fransk eller spansk, men vi på tegnelinja måtte velge et annet valgfag. Den følelsen kom veldig sterkt tilbake nå som vi dro til et franskspråkelig land. Men du verden, så fint det var der! Det første jeg og pappa gjorde i Luxemburg (etter å ha lett frenetisk etter en parkeringsplass) var å lete etter et toalett, for det hastet litt for oss begge. Og så måtte vi finne noe å spise. Da det livsviktige var unnagjort, gikk vi for å lete etter et par løver foran en bygning ingen av oss egentlig husket hvor lå (eller hva var), som jeg hadde sittet på da jeg var liten. Jeg er ganske sikker på at vi gikk gjennom byen minst to ganger, og så omtrent alt som var severdig. Men vi fant ingen løver. Lettere irriterende. Men det er en flott by, i alle fall. Vi løp også rundt inne i Casematene (uttalles slik det skrives, og ikke slik jeg sa det, med engelsk aksent: casemates) som er noen merkelige huleganger gravet ut i berget som har blitt brukt som angrepsfort eller noe i den dur. Les og bli klok: http://en.wikipedia.org/wiki/Casemate

Vi må ha utforsket omtrent hver eneste krok, og gått opp og ned hver eneste trapp vi fant.

Vi spiste et par ganger ute på hovedtorget, og hadde både vennlige og uvennlige servitører, og littegranne regn. Luxemburg har utrolig vakker arkitektur, mange gamle bygninger, en del oppover/nedoverbakker og ekstremt mye brostein. Jeg fikk merke det i føttene, ja. Vi kjørte inn i tyskland igjen for å finne et sted å overnatte. Vi kjørte oss nedover og inn i Moseldalen, og må ha disset omtrent 67 forskjellige hoteller, moteller, gjesterom og andre overnattingssteder, før vi bestemte oss for å bo på hotell ”zum Fährturm”. Hotellet var fint og nyoppusset, og lå akkurat ved elven. Vi spiste en god, sen middag på det andre hotellet som artig nok lå rett ved siden av der vi bodde, og etterpå gikk vi en liten tur for å få i gang fordøyelsen før vi tok kvelden.

Dagen etter var vi i det jeg vil døpe vinlandet. For det var vinranker oppover hver eneste bergvegg. Vi kjørte først til en søt liten turistmagnet av en by kalt Bernkastel-Kues, hvor pappa kjøpte seg nye solbriller. Så fort han hadde bestemt seg for hvilke han ville ha, begynte det å pøsregne. Vi søkte dekning på en kafé, hvor de hadde veldig god Latte Macchiato. Etter at regnet gav seg, tok vi turen rundt byen. Jeg tror man klarer å gå fra en ende av byen til den neste i løpet av 15 minutter. Også nydelig arkitektur. Videre kjøre vi til Cochem, hvor jeg åt et altfor stort stykke eplekake som holdt meg mett til nærmere kl. syv om kvelden. Det mest fascinerende ved Cochem er borgen deres, Reichsburg. Det var kjærlighet ved første blikk. Forelskelsen ble enda dypere da vi bestemte oss for å gå opp dit og titte på den. Vi hadde veldig god timing og fikk billetter til en guidet tur som skulle starte fem minutter etterpå. Nå vet jeg hva jeg skal gjøre med pengene mine hvis jeg noen sinne blir millionær: jeg skal kjøpe meg en borg og bo i den. Eventuelt et slott. Så lenge det er godt vedlikeholdt, slik som Reichsburg. Solen skinte noe så intenst på veien opp til borgen, som faktisk ikke tok mer enn ca 15 minutter. Det regnet i det vi gikk inn i borgen, og ble fint igjen da vi kom ut. Jeg tok manisk mange bilder der oppe. Vi hadde en veldig flink guide også. Etter borgturen begynte vi på veien hjemover. Vi stanset i Euskirchen for å spise på Asiastar. Det var fantastisk deilig (og ekstremt mettende) som alltid.

Mandag dro vi til Euskirchen igjen, for pappa ville innom Saturn. Dessuten har han ikke fått sett seg ordentlig om der før. Ikke bare regnet det, men gradestokken hadde sunket ned på 7 grader celsius. Og vi som hadde nesten 30 grader uken før! Det har faktisk vært litt kaldere de siste dagene, og det har regnet en del. Jeg er glad jeg ikke sendte den gode flisjakken min med pappa hjem. Kofferten han tok med seg veide forresten 19,7 kilo. Hjemturen min har på en måte allerede begynt. Jeg gleder meg faktisk til å skulle komme hjem, selv om jeg er redd for at jeg kommer til å begynne å kjede meg veldig fort, eller bli rastløs. Jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å ville dra ut og reise igjen om ikke så lenge. Skal prøve å holde ut til neste sommer.

Tro det eller ei, men i løpet av 2 dager klarte jeg å ta ca. 250 bilder. Jeg har ikke tenkt til å legge ut alle sammen, men det er en del jeg vil ha med. Mulig at jeg må finne et annet sted å legge dem ut på enn her. For det kan bli et grusomt langt innlegg hvis jeg skal putte inn alle bildene. Men bilder blir det, altså.

Advertisements
Published in: on 07.05.10 at 10:19 pm  Comments (1)  

The URI to TrackBack this entry is: https://voodoobaby.wordpress.com/2010/05/07/pappabes%c3%b8k-nr-2/trackback/

RSS feed for comments on this post.

One CommentLegg igjen en kommentar

  1. Ja das kom artikkelen jeg ventet på. Apropos 7 gtader og regn. Det er vel omtrent det vi har nå. Har sett gjennom bildene før jeg forsøkte å sende dem til deg. Selv om det er min fjerde tur både til Luxembourg og Moseldalen slår det meg at det skal ikke mer til før man føler seg på ferie, og får med en god porsjon kultur meg på kjøpet. Bilturen gjennom Eifel var ikke verst den heller. Det er og blir «Tyskland for alltid». Så har jeg omsider (så vidt) truffet vertsfamilien din også!


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: