nest(en) siste blogginnlegg

Figaro og Lara er borte. Figaro er sammen med sin egentlige “mamma”, Maja (en venninne av Heike). Han bodde her egentlig bare frem til Maja fant et nytt, fast sted å bo etter skillsmissen hennes. Det tok visst litt tid. Lara har dratt til Østerrike for å jobbe der i sommer. Hun feiret avskjedsfest sammen med en annen venninne, Lina, som hadde bursdag for noen uker tilbake. Linas familie eier en stor tomt med masse plen og til og med en liten elv i utkanten av Euskirchen. Hun hadde laget utrolig god mat i store mengder, og jeg åt dobbelt så mye som jeg burde. Kvelden før spiste vi middag med Nici og Toni, og jeg var fortsatt mett fra det måltidet. I tillegg til Lina, endte jeg opp med å henge sammen med en herlig jente som heter Anna, og vi fanget glühwürmchen og hoppet på trampoline sammen. Glühwurm heter lysbiller på norsk, som egentlig høres helt forferdelig upoetisk ut. Jeg har alltid vært fascinert av dem, men aldri sett en i levende live. Ett ønske oppfylt. Jeg gikk ikke og la meg før rundt halv seks på morgenen. Jeg fikk omtrent fire timer søvn, før jeg hjalp til med å rydde opp. Rundt tolv spiste vi bursdagsfrokost (mer herlig mat!), før jeg, Lara og kjæresten hennes, Lukas, dro hjemover. Siden det var utebursdag, ble jeg ufattelig møkkete. Badevannet var brunt og fint etter at jeg var ferdig med det. Har ikke vært så møkkete på mange år.

Meg og Lara ved middagsbordet ute hos Heike. Ja, jeg har klippet meg kort!

Meg og Lina foran bålet.

Forrige søndag var Gay Pride paraden i Köln. Selvfølgelig var jeg der. Jeg gikk glipp av paraden de to forrige årene, fordi jeg måtte jobbe. Å skulle gå glipp av den i år, i en annen by, ville vært for dårlig. Her i Tyskland kaller de paraden Christopher street day, etter gaten på Manhattan som var sentrum for den homofile bevegelsen på 70-tallet. Det var trykkende varmt, og jeg søkte meg raskt en plass i skyggen for å slippe unna det verste. Det var fargerikt, nakent, høyt og festlig. Slik en pride-parade skal være.

På kvelden så jeg Don Giovanni av Mozart i moderne versjon på operaen. De hadde overvåkingskameraer og en iPhone. Operasangerne var fantastiske. Jeg synes det ville vært synd å ikke gå på operaen før jeg dro fra Köln. Men jeg må si at operahuset vårt (det nye og det gamle) er finere. Selv om Giovanni er en kvinneforfører, som mener at han elsker alle kvinner, og synes det ville være en stor skam å bare elske en, som så klart fører til mange knuste hjerter (dessuten myrder han noens far helt på begynnelsen, noe som har store konsekvenser på slutten), var han lett å like. Han var morsom og idérik og hadde størst personlighet av alle figurene. Det hele ender med at Giovanni nekter å angre på det han har gjort, og blir drasset av gårde til helvete av den døde mannen som han drepte i begynnelsen av 1. Akt. Tjeneren hans, Leporello, løper rundt i undertøyet sitt i omtrent hele 2. Akten.

Noen av Pride-bildene:

Lørdagen før paraden var det et monstrosiøst uvær med stormregn, lyn og torden i Köln. Dessuten klarte jeg å glemme pin-koden til kortet mitt da jeg skulle betale i WDR-butikken. Heldigvis hadde jeg akkurat nok penger til å betale kontant. For de som er ukjente med dette fenomenet, så er WDR et tv-firma (mor og far: rett meg hvis jeg sier feil) som har ansvaret for mye av det jeg så på tv da jeg var liten. Blant annet Käpt’n Blaubär, den lille muldvarpen og die Sendung mit der Maus. Det var en utrolig nostalgitripp å gå inn der.

Skiltet deres (die Maus) + Domen.

På kino har jeg sett Shrek forever after, Easy virtue (som jeg anbefaler) og Predators. Fortsatt mange flotte filmer som kommer på kino i løpet av sommeren som jeg gleder meg til å se.

Været er grufult nå. Det er plent umulig å sove godt om natten. I dag hadde vi 37 grader (i skyggen!), og det er omtrent slik det føles om natten også. Jeg hører svake drønn fra himmelen, og det lyner bak skyene. Men heten gir seg ikke før rundt 00:00, om ikke senere. Alt vannet jeg har stående på rommet mitt blir lunket, men jeg drikker det likevel. Jeg kan skifte undertøy tre ganger daglig. Man svetter selv når man sitter stille. Jeg vil hjem til kalde Norge.

I dag ble jeg med Heike og Neele på en gratisfestival i Köln som heter Edelweisspiratene. Det var/er visst en eller annen form for venstreekstremister som hadde/har mye å protestere for og i mot. Og et eller annet sted ble det også en festival ut av det hele. Du kan lese deg klokere på engelsk eller svensk på wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Edelweiss_Pirates

Uansett, det var en blanding av hippier, punkere og alle former for alternative mennesker der. Det ble sunget og spilt egne sanger så vel som originale edelweiss-sanger. Maten var billig, og inngangen gratis. Festivalen lever visst av bidrag fra publikum. Hvilket jeg synes er flott. Det var, som sagt, ekstremt varmt, men også fantastisk flott. Det siste bandet jeg/vi så (de to andre dro midt i settet fordi Neele ikke orket mer), het Chupa Cabras, og de var et fantastisk, spanskspråklig, sydamerikansk-tysk band. De fikk alle til å danse og hoppe. Helt utrolige var de. Jeg bare måtte få med meg resten av settet, ellers ville jeg kanskje ha blitt med Heike og Neele hjem. Dette var faktisk den siste helgen vi er sammen, så det var hyggelig å gjøre noe med dem før vi forlater hverandre. På fredag drar vi ut og spiser, sammen med Anette og familien hennes, en siste gang. Lørdag morgen drar de nemlig alle sammen til Frankrike på fellesferie.

Bare to uker igjen til jeg kommer hjem, noen dager fra eller til. I kveld var det finale i fotball-WM. Spania mot Holland. Jeg aner ikke hvem som vant. Men det er nok bare å ta en titt i avisen i morgen, det. Eller spørre Heike.

Til slutt et bilde av Domen fra toalettvinduet på Karstadt, just for good measure.

 

Advertisements
Published in: on 11.07.10 at 9:29 pm  Comments (3)  

Verden går fortsatt fremover.

Jeg vet at jeg har vært veldig slapp med å skrive den siste tiden, men det har ikke skjedd så ekstremt mye spennende heller, altså. Dette blir en slags oppsummering av hva jeg har vært med på siden Pinkkonserten.

For noen uker siden (i begynnelsen av juni) hadde Neeles skole et sirkusprosjekt. Rektor leide inn et ekte sirkus som tilbyr denne typen prosjekter. Barna ble delt inn i ulike grupper, som for eksempel klovner, fakir, akrobater osv. Det ble satt opp et ordentlig sirkustelt, og de hadde med seg ponnier, geiter, 2 slanger og en lama. Til slutt hadde de så klart også en fremvisning i sirkusteltet. Det var helt utrolig å se hva det var de hadde fått til med barna. Noen av ungene var selvfølgelig litt flinkere enn de andre, men samholdet var stort, og det var virkelig flott, og til tider “breathtaking” – Slik som sikrus skal være. Det hele ble styrt av Jonny Casselly og familien hans.

På søndag den 20., hadde Neele dåpen sin. Flere har undret seg over at hun har blitt døpt så sent, men så vidt jeg vet kan man døpes uansett når man vil. Mer eller mindre. Hvorfor Neele ble døpt nå og ikke før (eller senere) vet jeg ikke. Jeg spurte aldri. Men festen var fin! Etter at vi hadde vært i kirken traff vi alle inviterte hjemme i Nickel-residensen til kaffe og kake. I tretiden kom catering-mannen Ralph med en stor grill og mange lekre, vegetariske salater. Det ble grillet og drukket og pratet og hygget seg. Jeg satt lenge og pratet med Toni om allverdens saker. Han og nici forlovet seg for noen uker siden i Roma, og nå ser de etter et nytt og større hus som de kan flytte til, allerhelst i Bad-Münstereifel. Nici er også gravid.

De siste gjestene dro klokken ni, vi ryddet opp og satt deretter ute til rundt kl. 12 og pratet. Det var en veldig fin dag, og heike kjenner utrolig mange flotte mennesker. Jeg kommer til å savne dem omtrent like mye som alt annet jeg liker og har blitt glad i her i Tyskland. Fredagen før dåpen fikk vi også besøk av Tereza fra Prag, en ex-au pair som passet neele da hun var 6 år gammel. Tereza er en rotete, men veldig morsom og snill jente, noen år eldre enn meg. Hun er tattovør på heltid og faktisk veldig flink. Hun hadde feilbooket seg litt, og måtte reise hjem tidlig søndag morgen.

Bare 4 uker til merete kommer på besøk! Og den 20. Juli får jeg endelig vite hva og hvor jeg skal studere denne høsten. Frem til da tar jeg det med ro. Nytter ikke å stresse med noe man ikke vet noe om. I tillegg har jeg klippet håret. Jeg ser litt ut som et kosedyr eller en grevling. Fargen er sort med nesten hvit lugg. Jeg kommer til å klippe det kortere, men venter antageligvis til jeg er hjemme. Får se. Har i alle fall fått god respons hittil.

Været her er veldig skiftende. Noen ganger overskyet og regn, andre dager strålende sol og ikke en sky på himmelen. Det er lenge siden var riktig kaldt, men ofte er det bare ubehagelig lummert. Jeg håper varmen stiger litt der hjemme til jeg kommer, for jeg vil bade! Vi bor jo på Tronvik nå.

Ellers har jeg prøvd å besøke noen museer. Jeg så en ny fotoutstilling på Ludwig, med kinesiske og japanske bilder fra slutten av 1800-tallet, og var på Wallraf- Richartsmuseet som har kunst fra middelalderen frem til begynnelsen av 1900-tallet. Utrolige malerier. Jeg fikk virkelig mettet kulturhungeren min der. Jeg var også i dyrehagen en varm torsdag, fordi jeg hadde fri. Jeg spiste masse is for å feire slutten av 6-ukers kuren. Og fordi det var varmt. Fikk tatt noen fine bilder av flamingoene.

Fotball-VM er den store beskjeftelsen her akkurat nå (for alle andre enn meg). Så langt har jeg bare fått med meg en hel kamp og noen få minutter i hist og pist fra tid til annen, men det holder lenge for min uinteresserte sjel. Heike er veldig med, men bare når Tyskland spiller.

Helt til slutt: Figaro, den store, svarte katten hadde fått så sammenfiltret pels at han begynte å bli litt ekkel. Heike sendte ham til veterinæren, som sa “jeg klippern ikke pent, men praktisk.” Han hadde litt problemer med narkosen, men er i tipptopp form igjen nå. Her er før og etter bildene.

Man kan (heldigvis) ikke ser hvor ille pelsen hans er på dette bildet.

Her er han fortsatt litt beruset av narkosen. Nå som pelsen hans har begynt å vokse ser han litt finere ut. Halen ligner en støvkost.

Published in: on 23.06.10 at 10:31 am  Comments (5)  

Pink!

Var på Pink-konsert i går! Heike fikk nemlig en haug med gratisbilletter fra en hun kjenner, som egentlig var ment til teen-journalistene hennes, som skriver for en side i avisen som heter unge sider/tider (litt usikker på navnet). For veldig mange passet det visst dårlig å gå på konsert, så jeg, Lara og en venn av henne som heter Lukas fikk hver vår gratisbillett. Billettene koster mellom 400 og 600 kr, så selv om man ikke er kjempefan av Pink, er ikke det en sjanse man lar gå fra seg. Jeg var henrykt. Pink er en artist jeg har respekt for, og hun er også et bindeledd mellom meg og Merete (som jeg skulle ønske kunne ha vært med), så det å se henne live var faktisk veldig gøy. Og som sagt, det var gratis. Hun hadde et veldig festlig sirkusinspirert sceneshow, med flinke dansere, fancy kostymer og akrobatikkunster. Jeg sang med til nesten alle sangene. På et tidspunkt var hun inne i en stor, gjennomsiktig ball som rullet over eller oppå publikumet. Den siste sangen sang hun bundet fast i en spesiell ring, som gjorde at hun fikk sveve over hodene på publikum. Hun hadde også to sklier på scenen, og på bakgrunnslerretet ble det innimellom spilt av korte stumfilmer, spesiallaget for showet. Konserten varte ikke i mer enn 1 time og ca. 20 minutter, som gjorde at vi rakk et tidligere tog enn planlagt. Det hele foregikk i Kölns gigantiske fotballstadion, som Lukas svermet spesielt for – han er visst en stor Köln FC fan. Hjemme så Heike og Neele på Melodi Grand Prix. De fleste har vel fått med seg at Tyskland vant. Jeg har faktisk ikke fått med meg noen av kandidatene i år. Men jeg har nok ikke gått glipp av noe spesielt.

Published in: on 29.05.10 at 11:30 pm  Comments (4)  

etterbursdagsbarn

Som egentlig alle burde vite, så hadde jeg bursdag i går! Nå er jeg 21 år gammel. Jeg føler meg ung og fortsatt for gammel. Jeg kan endelig kjøpe sprit, og drikke meg full i Amerika. Og kjøpe gevær og pistol. Ikke at noe av det er særlig hendig, men jeg får i hvert fall lov. Feire var ikke akkurat noe jeg gjorde spesielt, men jeg fikk presanger og spiste sjokolade. Jeg fikk 3 bøker, et gavekort, penger og en frosk. Jeg er fornøyd. Nå som jeg endelig er ferdig med kuren tok jeg den helt ut og puttet honning i teen min! Oi oi, er jeg ikke vill. Før magedansen kjøpte jeg meg også en pose full med sjokolade av diverse sorter som jeg har savnet. Men jeg klarte å styre sukkerbehovet mitt, og spiste ikke alt på en gang. Noe selvdisiplin har jeg da lært de siste ukene.

 Her har det vært veldig fint og varmt vær frem til i dag, hvor det har regnet mesteparten av dagen.  På torsdag fikk Heike besøk av Heike fra England, og hun ble til søndag. Lørdag kveld feiret Karin bursdagen sin (mai er en ordentlig bursdagsmåned), og det var så mye god mat der at jeg spiste til jeg ble overmett.. og så spiste jeg litt til.

På kino har jeg sett den nye versjonen av Robin Hood, som var bedre enn jeg hadde forventet, I Love You Phillip Morris, som var fantastisk morsom og anbefales videre, og A Serious Man med Colin Firth, som var både fin og trist på samme tid. Helgen før så jeg Cirque du Soleil (solens sirkus) som er en sammling av mer eller mindre verdens flinkeste akrobater. De lager utrolige sceneshow, syr egne kostymer, komponerer egen musikk og lager historier mens de utfører fantastiske kunster. Jeg fikk snusen i dem for ca. 2 år siden, og har villet se et av showene deres siden den gang. Et ønske har altså gått i oppfyllelse. For de nysgjerrige foreslår jeg å gå på Youtube og søke på cirque du soleil. Enkelt og greit. Showet jeg så het Varekai. Dessverre var det ikke lov å ta bilder, men jeg kjøpte et programm (for 9 euro!) for å kunne huske kostymene og akrobatene bedre. Veldig mange av dem er russiske. 

Til lørdag skal jeg på Pink-konsert, fordi Heike fikk en haug med gratisbilletter. Håper det blir bra.

Published in: on 26.05.10 at 3:26 pm  Comments (2)  

are you seeing double?

Det var noe jeg glemte å skrive om – noe som var helt utrolig fantastisk! På mandagen da pappa dro hjem, hadde jeg billett til en konsert med Amanda Palmer og Jason Webley. Det er neppe mange som vet hvem de er, men jeg syns de er utrolig flinke musikere. Jeg kjenner Amanda P. fra bandet hennes, The Dresden Dolls. Hun har vært solo en stund nå, og gitt ut egen cd. Nå tourer hun sammen med Jason W. De har en gimmick hvor de gir seg ut for å være sjenerte, siamesiske tvillinger som spiller sanger om livet deres. Her er en liten smak av Evelyn-søstrene:   http://www.youtube.com/watch?v=pAsQhNgQc-w De spilte både morsomme og triste sanger, og svarte på spørsmål fra publikum.

De har også med seg en mann som heter Sxip Shirey. Han var så å si oppvarmingsbandet, selv om han også var med på store deler resten av konserten. Han bruker diverse barneleker og ting som lager lyder. Musikken hans vil jeg beskrive som magisk bråk, som må høres for å forstås. Denne videoen viser best hvordan han jobber:  http://www.youtube.com/watch?v=ScaeFTbo1u0&feature=related Dette er sangen han åpnet kvelden med, etter at han hadde forklart litt av hva det er han gjør: http://www.youtube.com/watch?v=wmzKNmAfeOI (han var alene på scenen i Köln.)

Etter Sxip og tvillingene, opptrådte Jason – en meget hyper mann med trekkspill. Han delte publikum i to og fikk oss til å late som om vi var tromboner og fioliner. Så skulle den ene delen overgå den andre og vinne kampen om hvem som kunne “spille” høyest. Til slutt kom Amanda på scenen. På cdene har hun en flott stemme og er veldig flink til å synge. Live derimot er hun helt utrolig! Jeg fikk høre ordentlig hvor høyt hun klarer å synge, og hva hun kan gjøre med stemmen sin. Jeg klarer ikke å finne et bedre ord enn fantastisk, selv om jeg kanskje bruker det litt mye. Hun fortalte publikum en historie om den første dagen hun var i Köln, fra det året hun bodde her. Hun snakket veldig bra tysk, og sang til og med litt på tysk.

Dette var det klareste bildet jeg fikk tatt. Jeg trenger et ordentlig konsertkamera.

Hele kvelden var en eneste lang suksess. Jeg var litt redd for at jeg måtte gå tidligere og ikke få med meg hele konserten, men showet sluttet halv tolv, så jeg hadde god tid til å komme meg tilbake til stasjonen og ta siste toget hjem.

Det beste og tilfeldigste ved kvelden må ha vært da jeg fikk øye på Neil Gaiman! (For de som ikke vet det, er Neil Gaiman en herlig forfatter, og jeg elsker alt han skriver.) Plutselig kom han tuslende ut fra backstage’n i det lyset ble dempet. Det eneste jeg klarte å gjøre var å glo med munnen åpen til han hadde gått forbi. Jeg vet at han og Amanda er forlovet, men at han var med til Köln visste jeg overhodet ikke. Han gikk sikkert ut til baren for å få med seg opptredenen. Jeg så ham gå frem og tilbake flere ganger mellom pausene, før lyset gikk på igjen. Jeg ante egentlig ikke hvor godt jeg likte ham før jeg så ham den kvelden. Tror jeg fikk et lite, overrasket sjokk, for jeg kjente tårene komme frem i øyekroken, og måtte tvinge meg selv til å ikke begynne å gråte. Det eneste jeg ikke fikk med meg var signeringen etter konserten, for jeg måtte gå til stasjonen. Men det gjorde meg egentlig ikke noe, for kvelden var superb.

Published in: on 10.05.10 at 3:05 pm  Comments (3)  

Pappabesøk nr. 2

Hvor skal jeg begynne? Helgen som var fikk jeg besøk av pappaen min. Jeg var litt redd for at flyet hans skulle bli kansellert på grunn av den fantastiske vulkanasken. Men ingen fare! Pappa kom kjørende med en (i følge ham selv) forferdelig treg og bråkete leiebil kl. 20 fredag kveld. Siden Heike allerede var ute av huset, og Neele hos faren sin, fikk han bare hilst på Lara som også etter hvert skulle ut. Her i Tyskland er natten til den 1. Mai (også kjent som Walpurgisnatten) en god grunn til å feire. Ikke bare er det arbeidernes dag dagen etter, men den 30. Setter man visst opp Maitrær, tynne bjørker pyntet med fargestrimler. Så må landsbyguttene passe på at ingen kommer og stjeler treet. Det er visst mange som går på treplyndring den natten. Derfor blir det en del bråk og en og annen slåsskamp. Dessuten er det jo en fantastisk anledning til å drikke seg stupfull. Jeg og pappa tok det veldig med ro. Vi spiste litt, og så gikk vi en tur langs med hovedgaten i Gross-Vernich som fører til Weilerswist. Etterpå så vi på Dumbo på engelsk.

Morgenen etter stod vi opp rundt ni, pappa kjøpte seg brötchen som han er så glad i, og vi spiste frokost med Heike. Pappa fikk akkurat hilst på Neele som ble avlevert av sin far. Vi kom oss av gårde like etter kl. ti. Kursen var satt for Luxemburg.

Jeg har lenge ønsket at jeg kunne snakke fransk. Da jeg begynte på videregående ble jeg skikkelig ergerlig fordi allmennklassene fikk ha fransk eller spansk, men vi på tegnelinja måtte velge et annet valgfag. Den følelsen kom veldig sterkt tilbake nå som vi dro til et franskspråkelig land. Men du verden, så fint det var der! Det første jeg og pappa gjorde i Luxemburg (etter å ha lett frenetisk etter en parkeringsplass) var å lete etter et toalett, for det hastet litt for oss begge. Og så måtte vi finne noe å spise. Da det livsviktige var unnagjort, gikk vi for å lete etter et par løver foran en bygning ingen av oss egentlig husket hvor lå (eller hva var), som jeg hadde sittet på da jeg var liten. Jeg er ganske sikker på at vi gikk gjennom byen minst to ganger, og så omtrent alt som var severdig. Men vi fant ingen løver. Lettere irriterende. Men det er en flott by, i alle fall. Vi løp også rundt inne i Casematene (uttalles slik det skrives, og ikke slik jeg sa det, med engelsk aksent: casemates) som er noen merkelige huleganger gravet ut i berget som har blitt brukt som angrepsfort eller noe i den dur. Les og bli klok: http://en.wikipedia.org/wiki/Casemate

Vi må ha utforsket omtrent hver eneste krok, og gått opp og ned hver eneste trapp vi fant.

Vi spiste et par ganger ute på hovedtorget, og hadde både vennlige og uvennlige servitører, og littegranne regn. Luxemburg har utrolig vakker arkitektur, mange gamle bygninger, en del oppover/nedoverbakker og ekstremt mye brostein. Jeg fikk merke det i føttene, ja. Vi kjørte inn i tyskland igjen for å finne et sted å overnatte. Vi kjørte oss nedover og inn i Moseldalen, og må ha disset omtrent 67 forskjellige hoteller, moteller, gjesterom og andre overnattingssteder, før vi bestemte oss for å bo på hotell ”zum Fährturm”. Hotellet var fint og nyoppusset, og lå akkurat ved elven. Vi spiste en god, sen middag på det andre hotellet som artig nok lå rett ved siden av der vi bodde, og etterpå gikk vi en liten tur for å få i gang fordøyelsen før vi tok kvelden.

Dagen etter var vi i det jeg vil døpe vinlandet. For det var vinranker oppover hver eneste bergvegg. Vi kjørte først til en søt liten turistmagnet av en by kalt Bernkastel-Kues, hvor pappa kjøpte seg nye solbriller. Så fort han hadde bestemt seg for hvilke han ville ha, begynte det å pøsregne. Vi søkte dekning på en kafé, hvor de hadde veldig god Latte Macchiato. Etter at regnet gav seg, tok vi turen rundt byen. Jeg tror man klarer å gå fra en ende av byen til den neste i løpet av 15 minutter. Også nydelig arkitektur. Videre kjøre vi til Cochem, hvor jeg åt et altfor stort stykke eplekake som holdt meg mett til nærmere kl. syv om kvelden. Det mest fascinerende ved Cochem er borgen deres, Reichsburg. Det var kjærlighet ved første blikk. Forelskelsen ble enda dypere da vi bestemte oss for å gå opp dit og titte på den. Vi hadde veldig god timing og fikk billetter til en guidet tur som skulle starte fem minutter etterpå. Nå vet jeg hva jeg skal gjøre med pengene mine hvis jeg noen sinne blir millionær: jeg skal kjøpe meg en borg og bo i den. Eventuelt et slott. Så lenge det er godt vedlikeholdt, slik som Reichsburg. Solen skinte noe så intenst på veien opp til borgen, som faktisk ikke tok mer enn ca 15 minutter. Det regnet i det vi gikk inn i borgen, og ble fint igjen da vi kom ut. Jeg tok manisk mange bilder der oppe. Vi hadde en veldig flink guide også. Etter borgturen begynte vi på veien hjemover. Vi stanset i Euskirchen for å spise på Asiastar. Det var fantastisk deilig (og ekstremt mettende) som alltid.

Mandag dro vi til Euskirchen igjen, for pappa ville innom Saturn. Dessuten har han ikke fått sett seg ordentlig om der før. Ikke bare regnet det, men gradestokken hadde sunket ned på 7 grader celsius. Og vi som hadde nesten 30 grader uken før! Det har faktisk vært litt kaldere de siste dagene, og det har regnet en del. Jeg er glad jeg ikke sendte den gode flisjakken min med pappa hjem. Kofferten han tok med seg veide forresten 19,7 kilo. Hjemturen min har på en måte allerede begynt. Jeg gleder meg faktisk til å skulle komme hjem, selv om jeg er redd for at jeg kommer til å begynne å kjede meg veldig fort, eller bli rastløs. Jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å ville dra ut og reise igjen om ikke så lenge. Skal prøve å holde ut til neste sommer.

Tro det eller ei, men i løpet av 2 dager klarte jeg å ta ca. 250 bilder. Jeg har ikke tenkt til å legge ut alle sammen, men det er en del jeg vil ha med. Mulig at jeg må finne et annet sted å legge dem ut på enn her. For det kan bli et grusomt langt innlegg hvis jeg skal putte inn alle bildene. Men bilder blir det, altså.

Published in: on 07.05.10 at 10:19 pm  Comments (1)  

livstegn

Hei, og takk for sist. Og hva har skjedd siden da? Jo, min kjære mor ble med meg tilbake til Tyskland. Det var på tide. Jeg prøvde så godt jeg kunne å vise henne Köln, vi danset magedans sammen, drakk kaffe, dro på oppdagelsestur i Bonn og jeg viste henne en liten bit av hverdagen min her i Weilerswist. Den uken gikk så utrolig fort over, og jeg tok nesten ingen bilder. Men vi var i hvert fall veldig heldige med været. Når vi var inne, regnet det. Når vi var ute, skinte solen. Mamma dro på en søndag. Den nye uken brakte med seg håndverkere, kur og vulkanutbrudd. Håndverkerne er her for å fikse taket på skuret og uteplassen bak i hagen. Bedre sagt, så bygger de et helt nytt et. Kuren er egentlig noe Heike og Lara hadde tenkt til å holde på med, men jeg slang meg på for støttens skyld. Vi får ikke spise noe med hvitt mel eller sukker i, alkohol eller svinekjøtt (det siste er ikke akkurat et stort problem for oss). Jeg merker at jeg savner søtsakene, men drikker juice og spiser tørket frukt og noen kjempegode dinkelkjeksgreier i stedet. Alltid, når jeg skal noe sted, må jeg ta med meg matpakke, for det er jo umulig å få kjøpt noe uten hvitt mel når man er i byen. 6 uker skal kuren vare. Jeg har 4 uker igjen.

Ellers er våren her. I dag er det ca 25 grader ute. Helt utrolig. I morgen kveld kommer pappa på besøk. Jeg er glad for at vulkanutbruddet ikke lenger er noen fare. Det ville vært utrolig synd hvis han ikke kunne komme. Jeg skal fylle en koffert full med ting, som pappa da må ta med seg hjem igjen. Det har også blitt bestemt at jeg drar hjem i slutten av juli. Merete, min beste venn, kommer en ukes tid, og så drar vi sammen hjem. Jeg gleder meg utrolig allerede. Både til besøk, og til å komme ordentlig hjem igjen. Ellers har det vært ganske rolig her. Jeg har vært i den botaniske hagen, hvor alt blomstrer og er grønt, og i museum Ludwig, hvor jeg har sett malerier og skulpturer av blant annet Dali, Picasso og Bacon. Jeg har også lest en del Asterix og Obelix de siste dagene, fordi Neele har fått låne en del av faren sin. Fortsatt like morsomme som før. Jeg håper dere kan unnskylde for den lange bloggepausen min. skal prøve å skjerpe meg. Håper alt er vel der hjemme.

Forresten, har noen av dere hørt om www.hubblesite.org før? Veldig spennende side, med helt utrolige bilder! Bare et lite tips til dem som er like fascinerte av verdensrommet som meg.

På grillmiddag hos Karin og Martin (Heikes bror).  

Vårblomst i Bonn.

Published in: on 29.04.10 at 10:29 am  Comments (5)  

Maastricht

Dro vi til på lørdag. Det ligger en times kjøretur fra weilerswist (hvis du ikke kjører feil 3 ganger, som vi gjorde :p). En veldig søt, koselig studentby i Holland, ved grensen til Tyskland. Lara vurderer å gå på kunstakademiet der, og derfor dro alle fire dit for å ta en titt. Jeg ble ikke med til skolen, men valset rundt alene fra klokken ti til fem. Jeg var innom en kirke, ombygd til bokhandel, kjøpte karamell latte og eplemuffins på Kaffi en Kado, besøkte to kirker, den ene liten, den andre stor (med skattkammers og hage), tittet på bydelen på den andre siden av broen, og brukte penger. Som man gjerne gjør.

Konklusjon: Maastricht er en veldig søt og koselig by. Jeg ville ikke hatt noe i mot å studere der.

De har gule skolebusser, slik som amerikanerne, kjøper bakevarer på Bart bakeri, har et rødt kirketårn og selvfølgelig tresko. I alle størrelser du kunne trenge. Jeg kjøpte til og med en pose med løsvekt godteri fra Pinky, rett og slett fordi jeg ikke har gjort det sikkert siden barneskolen, og fordi hele butikken var knall rosa.

Ok, på siden står det tour bus. Men gul er den i alle fall!

Pinky! Dårlig bilde, men butikken var fantastisk. rosa farger og godteri overalt.

Stor, større, størst.

BART bakeri, det moret meg grundig.

På den andre siden..

Ved vannkanten.

Kirke blir bokhandel (3. etasje)

Kafe hadde de der og.

Vrijthof plassen. Høres ut som Friedhof, som betyr kirkegård.

Det ekstremt røde klokketårnet.

Store kirken.

I skattekammeret. De har armen til en helgen i en fancy beholder.

Og dette er Disco-Jan! Helt seriøst.

På vei hjem stanset vi ved Asia Star, og proppet oss fulle med kinesisk mat fra buffeen.

Dette blir vel det siste blogginnlegget før jeg kommer hjem. Hihi, jeg flyr om to dager! Stress! Pakke! Ønsk meg god tur!

Published in: on 17.03.10 at 8:14 pm  Comments (4)  

Bedre sent enn aldri

Her kommer bildene som jeg ikke fikk lastet opp til kunst og fellesskap-innlegget.

En mann som enten spiser eller spyr bilder.Et speil. Harer som danser. En svær gullkule. Spøkelses-Jette. Jeg var inni en merkelig glass/speil-labyrint. Ville kaniner var det nok av. Dessverre fikk jeg ikke tatt så veldig gode bilder, men dette liker jeg; kanin i midt-sprang. En av de stiligste skulpturene i mine øyne: vrakbil rundt påle.  Man kunne også gå ned i «hullet» og se bilen fra undersiden. Dette kunstverket het «Fuglebad». Et svømmebasseng i barbie-størrelse. Gorilla, sigarett og en gigantisk P – ikke helt hva jeg vil kalle kunst, men ok. Dame i et tre. Lysende skilt. Vet fortsatt ikke hva skriften sier.. Skjellettben. Enkelt og greit. Blader. Tror man kunne bruke dem som benker, men jeg prøvde ikke. Zombiebarn. Bilringer gjort om til kunstverk. Dette var seriøst bare en samling med gamle kjøleskap. Først trodde jeg at det var en skrapplass ved siden av parken, men ved nærmere etterskuelse viste det seg at dette også var kunst. øøøh…Rar, liten kattepike på toppen av en påle. Flere kaniner. Dette var et avsperret område, bildet er tatt gjennom et vindu. Et helikopter på et tak. Kunst, eller bruksting? Jeg er faktisk ikke sikker. Domen i horisonten. Dette bildet tok jeg på vei tilbake til sentrum, mens jeg ruslet ved siden av Rheinen. Dagens: denne mannen hadde selvlysende vanter på seg! De var helt utrolig orange, og passet ikke til ham i det hele tatt (tror ikke de ville ha passet til noen, men likevel..).

 For de som ikke har lest innlegget som disse bildene hører til, er det bare å scrolle seg nedover bloggen.

Published in: on 15.03.10 at 4:34 pm  Legg igjen en kommentar  

long time, no words

Oi, nå har jeg vært slem og glemt å blogge igjen. Egentlig ville jeg fortelle dere om den ekstremt stormige (haha, tysken sniker seg inn her) søndagen jeg hadde i Köln, som viste seg å være Xynthia, som var grunnen til rundt 50 dødsårsaker rundt om i Europa. Men det ble glemt.

Det jeg kan si, er at takstein fløy og trær brakk om hverandre og landet overalt. Jeg fikk heldigvis ikke noe å hodet. De måtte sperre av hele området rundt domen, fordi derfra kunne hva som helst komme flygende ned. Jeg hadde følelsen av at noen dyttet meg fremover når jeg gikk i medvind. Ubehagelig. På veien hjem begynte det i tillegg å regne. Kjempekult. Men jeg kom meg helskinnet hjem. Leste om hvor ille det faktisk hadde vært i avisa dagen etter.

Lørdagen før var jeg i Euskirchen og fikk en ny tattoovering. Den må få en liten overhaling (som ofte er vanlig), men ellers er jeg veldig fornøyd. Den kan tittes på når jeg kommer hjem. Den lørdagen hadde vi også besøk, og på kvelden laget vi karibisk kylling med banan.

Forrige helg var jeg først i Köln og brukte penger. På ting jeg trengte, altså. For det meste. Lørdag kveld følte jeg meg übel, og søndag ble jeg bare hjemme. Tok en liten tur ut i sola, men vinden var sterk og veldig kald, og jaget meg raskt inn igjen. Siden resten av familien var ute, satt jeg alene i stua, så på film og åt en halv sjokoladeplate. Jeg hadde en veldig dårlig dag. Men sånn er det noen ganger.

I dag skulle vi egentlig på lit.cologne, en litteraturfestival som går over en uke. Det ble dessverre avlyst, men av gode grunner; i morgen tidlig drar vi nemlig til Holland, Lara og Heike skal se på et universitet, og så blir det sightseeing og shopping. Neele og tante Karin blir også med. Tror jeg kan bli fint. Nei, jeg vet ikke hvilken by vi skal til. Nei, det blir ikke Amsterdam.

Ellers har jeg begynt å forberede kofferten min for hjemreisen. Den blir full. Jeg har begynt å strikke skjerf, ikke for skjerfets, men heller for strikkingens skyld. Leser også en veldig spennende bok som heter Barnetyven. Handler om Peter Pan i nåtiden, og hvordan øya han bor på (som er Avalon) holder på å dø, fordi de voksne har klart å komme seg dit. Forfatteren, Brom, har også fattet en bakgrunnshistorie for Peter, noe jeg er veldig glad for, for jeg har alltid lurt på hvordan Peter Pan egentlig ble den han ble. Foreløpig er det passe tilfredsstillende. Boken handler også om Nick, den siste gutten Peter “bortførte”, som prøver å tilrette seg djevelbarna, Peters lille klan. Grunnen til at han blir kalt barnetyven er fordi han tar med barn som ikke har noen andre å gå til; misbrukte og alene, med store, uløselige problemer. Det er mye trist i boken, men jeg håper på et happy end.

Nå er det faktisk bare en uke igjen, så flyr jeg! Gleder meg ufattelig mye! Bare så dere vet det. Forresten, den 4. April flyr jeg ikke alene tilbake til Tyskland. Mammaen min blir med meg. Er på tide at hun også kommer på besøk. Den uken er Neele hos en venninne og Heike må jobbe, så jeg har generelt sett fri.

Helt til slutt: har noen andre sett men who stare at goats? Hvis den fortsatt går på kino, foreslår jeg at dere går og ser den. Jeg syns den var utrolig morsom, merkelig og egentlig bare veldig underholdende og severdig. Virkelig. Ewan Mcgregor (en personlig favoritt) og George Clooney er festlige sammen. Og Jedi-referansene gjorde meg ekstra lykkelig. Men for å bli det, må du være star wars-fan.

Helt, helt til slutt: rariteter fra Tyskland.

Du kan få kjøpt yoghurt med popcornsmak. Jeg smakte, den var faktisk veldig god. Og den smaker Popcorn. Vi hadde også en med maissmak, men den har jeg ikke turt å åpne ennå.

Raritet nr. 2: koffeinshampoo! Jeg var på nippet til å kjøpe den, men kom på at jeg ikke trengte shampoo for hva den nå var godt for igjen. Likevel, jeg ble meget fascinert. Unnskyld det uskarpe bildet. Var i butikken og litt nervøs for hva betjeningen ville si om at jeg tok bilder av produktene deres.

Published in: on 12.03.10 at 11:34 am  Comments (4)  

Kunst og fellesskap

Urk, i stedet for å skrive “fredag gjorde jeg..” burde jeg virkelig finne en ny måte å starte blogginnleggene mine på. Vet bare ikke hvordan. Så da får det bli som alltid..

På fredag var vi igjen på Asia Star og spiste kinesisk buffé (kjenner jeg vannet i munnen min samle seg?). Vi vil si meg, Heike, Neele, Leah (Neeles venninne), Martin og Karin. Leah skulle overnatte hos oss. Lara hadde allerede dratt tidligere på dagen for å besøke faren sin. Han bor i Wien, men jobber i Frankfurt. Egentlig skulle Jochen også ha vært med oss, men han var syk. Det var som alltid en veldig trivelig kveld. Selv om vi forspiste oss og angret etterpå. Men det er jo det buffeer er til for.

Lørdag formiddag sendte vi Leah hjem og dro videre til Bonn. Jeg har bare vært i der en gang til nå, og så uansett bare dinosaurer, og ikke selve byen. Bonn er nydelig. De ble ikke bombet like mye under krigen som det Köln ble, og så mye av den gamle arkitekturen har blitt bevart at det er en fryd for øyet. Det er veldig vanskelig å forklare for utenforstående hvordan det egentlig ser ut der, men for andre (mamma og pappa) er det kanskje mulig å forstå hva jeg mener. Det morsomme var at vi parkerte i et parkeringshus under jorda og da vi kom opp var vi i Oxfordstrasse. Ikke street, men strasse. Jeg syns det var litt festlig. En stor del av sentrum er bare for fotgjengere, og det er hvert fall to store markedsplasser der. De har også en nydelig kirke med fortsatt bebodd kloster. De har til og med Starbucks. Heike vokste opp i Bonn, og byen er for henne omtrent det samme som Darmstadt er for meg, nemlig veldig nostalgisk.

I tretiden, etter å spist noen svære pommes frittes, dro vi til Haus der Deutschen Geschichte (huset for tysk historie). De har en fast utstilling med veldig mange artefakter og detaljer fra etterkrigstiden, altså slutten av 40-tallet og frem til 90-tallet. Tror de har noe spennende og interessant for omtrent alle der. Vi begynte med å se på hvordan folk hadde utnyttet de få ressursene de hadde til å lage seg klær og redskaper, og annonser og tvsendinger med foreldre lette etter barna sine, og barn lette etter foreldre. De hadde rosinfly (fly som kom med mat), litt om filmindustrien og og og. Videre på femtitallet var det masse klær på utstilling, de hadde satt opp en ekte isbar slik som Heike husket den fra barndommen sin (men solgte dessverre ikke is), de hadde en jukeboks som spilte musikk, og en tv som viste gamle reklamer. Museet hadde også saker fra månelandingen (blant annet en ordentlig månestein), og videre masse greier fra alle tiårene frem til begynnelsen av nittitallet. De hadde til og med to store biter av Berlinmuren. Det var skikkelig gøy og høyst interessant. Museet hadde to utstillinger til, men vi var alle slitne etter å ha gått nøye gjennom så mange tiår, at vi heller bestemte oss for å dra hjem. Vi hadde fortsatt pizzadeig i fryseren (som jeg har laget), så det ble pizza til kvelds.

Søndag var vi invitert på frokost til Nicki og Tony. For de som ennå ikke vet det: Nicki er en god venninne av Heike, og Tony er den finske kjæresten hennes. De har vært sammen ganske lenge nå, selv om Tony egentlig fortsatt bor i Finland. Han skal flytte hit for godt nå til sommeren. Jeg, Neele og Heike var vitaminekspressen, for vi hadde med ananasbiter, mango og guacamole. Guacamolen til Heike er ufattelig god. Neele og Anna (datteren til Nicki) var veldig raskt ferdige med å spise, og gikk for å leke. Det var en utrolig koselig, stor og god frokost. Vi hadde kaffe, juice, frukt, forskjellig pålegg, brød og rundstykker. Jeg har vel sagt det før, men Tony er (og blir) ufattelig morsom. Han er også veldig spennende å prate med, og jeg liker at vi ofte finner temaer vi kan diskutere. Sist jeg pratet med ham snakket vi om diverse tegnserier og fantasybøker, og på søndag fikk jeg låne hans to Swamp Thing-bøker, skrevet av Alan Moore.

Etter frokosten kjørte Heike meg til togstasjonen. Jeg dro til Köln for å titte på Skulpturparken og for å vandre litt rundt. Skulpturparken ligger nesten helt oppe ved zoologisk hage, og ganske nærme Reihnen. Parken er ikke akkurat stor, men den har ville kaniner, fant jeg ut av. Og den er full av skulpturer, som navnet tilsier. Parken forklarer seg vel best via bilder:

Denne står ved inngangen, som man kan se i høyre hjørnet.

Rundt speil. Inni er man opp ned, bak er man riktig vei.

Noen kaller dette kunst, jeg kaller det KJEDELIG!Eli Anne, denne damen minner meg om en voksen versjon av Leverpostei-Grethe.

(Jeg har litt problemer med å få lastet opp bildene. Prøver igjen senere.)

Etter parkvandringen min, gikk jeg ned til promenaden som går langsmed elven. Det var faktisk ikke mer enn ca to kilometer tilbake til domen, altså ikke lange gåturen. Men det var fint. Solen skinte på meg fra tid til annen, så jeg hadde en god unnskyldning for å ha på solbriller. Det blåste friskt, men jeg var langt ifra den eneste som gikk tur der. Da jeg kom frem, var jeg veldig usikker på hva jeg skulle gjøre. Museene stengte klokken fem, et kvarter etter at jeg var nede igjen. Så jeg gikk til stasjonen, tittet på tidstabellen, bestemte meg får å ta neste tog hjem, og slo i hjel tiden i bokhandelen. Det merkes godt at solen har snudd. Jeg slapp å gå hjem i mørket, slik jeg har pleid å gjøre klokken 6 på kvelden, og det hjelper veldig på humøret at solen er fremme igjen og varmer en. Men det er fortsatt gruelig kaldt når sola er gjemmer seg bak et skylag.

I dag hadde jeg Qigong igjen. Det er noe av det mest behagelige man kan foreta seg om morgenen. Lara kom hjem tidligere enn forventet, men ikke noe i veien med det. Vi blir begge hjemme i kveld, og kommer antageligvis til å se på en film.

Forresten, uken etter påske har Neele fortsatt fri, og egentlig var det meningen at jeg skulle være hjemme og passe henne, fordi Heike må jobbe. Nå viser det seg at hun er invitert bort til å være hos bestevenninnen sin den uken, så hvis det er noen som har tid og lyst, kan de gjerne komme og besøke meg da. Jeg kommer antageligvis bare til å vaske litt og holde styr på huset og ellers ha fri. Tilbudet er der.

Til slutt vil jeg spørre om tilbakemeldinger: hva syns dere om skrivestilen min? skriver jeg for langt? Er det for mange detaljer? Er det kjedelig? Setter jeg inn for få eller for mange bilder? Hva er bra og hva er dårlig? Kommenter i feltet under eller send meg en mail.

Published in: on 22.02.10 at 5:16 pm  Comments (5)