b-day og andre småting

virrvarr har bursdag i dag! gratulerer, min skjønne <3 jeg må gjøre ferdig kortet ditt. internettkake til deg, kjære

  

jeg prøver så godt jeg kan å lese ferdig en krimbok til i morgen. evas øye, skrevet av karin fossum. ikke det mest spennende jeg har lest. den som frykter ulven var bedre. men når jeg endelig er ferdig, kan jeg lese akkurat hva jeg vil igjen jeg har en liten liste: oscar wildes samlede som jeg er midt inni, the subtle knife av philip pullman (den må jeg også lese videre på), og så er det shakespeare og lucifer nr 9 som ligger å venter på meg *skynde seg å lese ferdig*

 bøker er virkelig min lykke på jord <3 jeg må få meg en større bokhylle snart…

det er sært når drømmer gjentar seg. to ganger har jeg drømt om et underjordisk sted, alt i sort, grått og hvitt hvor det bor en haug med folk med forskjellige fysiske defekter og lidelser. et helt samfunn. og alle har enten mistet armen eller benet, har stygge arr eller noe annet galt, om det så er fra sykdom, fødsel eller ulykke. jeg likte meg der nede. selv om alt var i sort hvitt og det var en kjempestor innsjø med saltvann og svaberg. jeg tror det var noe som bodde i vannet. jeg var i hvert fall litt redd for å gå alt for nærme. å bade kom ikke på tale.  jeg var der med noen andre folk. skoleklassen min, kanskje. akkurat som om vi var på tur og bare tittet på et sted hvor disse menneskene bodde. den første drømmen var litt som en turisttur, jeg kikket på menneskene der, ble vist rundt av en slags guide og snakket med dem jeg var på tur med. i den andre drømmen fikk jeg vite mer om samfunnet deres, jeg tror jeg var den eneste uten en “defekt” kropp der. de var utrolig hyggelige mot meg, og jeg ville gjerne bli, men visste at det ikke var mulig, fordi jeg hørte ikke til der. de ville ikke ha meg med mindre jeg også var defekt på utsiden. jeg husker at jeg lurte på om de fikk barn sammen, og hva de gjorde hvis de fikk et barn med “perfekt” kropp (for å kalle det noe). jeg hadde utrolig mange spørsmål i drømmen, men jeg husker ikke hvilke svar jeg fikk. det var et hemmelig sted. jeg liker å tro at slike steder finnes, hvor folk som føler seg som outsidere kan bo sammen i all hemmelighet og leve livene sine fritt.  slik som disse menneskene som skal bo i undergrunnstunnelene i USA. leppene mine er tørre.

hva nu? jaså..

så fikk jeg meg blogg.  efter lang tenketid så ble det blogg. jeg skylder på virrvarr, for det er så mye lettere å skylde på andre enn seg selv. jeg er da menneskelig, til noe annet bevises. egentlig ville jeg ha et annet språk stående som mitt bloggspråk, for norsk er så kjedelig å ha når man heller kan ha frysk! det var i hvert fall det jeg ble møtt med da jeg skulle velge.. men norsk ble det. og det blir antagelig litt dårlig engelsk i ny og ne. og tysk på gode dager. bare fordi jeg kan det :p jeg skal prøve å være en glad-blogger og skrive om fine ting, isteden for å være trist/dum og kjedelig/problemfylt. og dytte inn så mange bilder som mulig, hvis jeg forstår hur så gjørast.

for øyeblikket har jeg lastet inn fine sanger på mp3-spilleren min, slik som: still alive-portal, alexander S pushkin dikt på russisk (fordi rolig dikterstemme er fint å høre på, selv om man ikke skjønner språket), shut me up-mindless self indulgence, good old fashioned lover-boy-queen (tenker alltid på stilige oscar wilde-gutter med waistcoat på <3) og weep you no more sad fountains-kate winslet fra filmen sense and sensibility, som forøvrig må sees. it’s pure love, through and through.

   ah, og så er det så mange kjekke menn med! and darn it all om jeg ikke må bli like hjerteknust hver gang kate winslet gråter efter sin kjære willoughby. og hugh grant har verdens beste ansiktsuttrykk XD

hun synger utrolig vakkert. skjønner godt at alan rickman forelsker seg ved første øyekast. hun kaprer meg med den sangen hver gang <3

okei, skrevet nok nå.  

 jo, ikke fortell ea at jeg har fått blogg. hun blir sikkert sur på meg >.<