så i følge virrvarrs siste blogginnlegg har dessverre ikke min glade lille blogg det som skal til for å være en skikkelig ordentlig bra blogg. enten må jeg visst skaffe meg en “blogging for dummies” bok og bli superproff i denne buisnessen (som da er kravet) eller så får jeg bare slutte å blogge. jeg går for det siste alternativet. det varte ikke akkurat lenge. selv min livejournal levde lenger (noe den egentlig gjør ennå, selv om jeg kun leser vennesider). men det har vært gøy å prøve. jeg har uansett altfor mye å gjøre fremover, og vil heller tilbringe min fritid med nye sommerdager ute under en parasol enn foran pcskjermen. adios, lille blogg. det var hyggelig så lenge det varte. men det ble visst ikke oss to. til avskjedsgave et bilde av general grievous før han ble hostende droide.

hey alle ikke-lesere av min blogg. aah, school just føcks with my pretty head, Ich habe keine lust und keinen bock meeeeehr! SCHEISE! MEINE MACARONI HEIST HANS! DU BIST EIN MÜLLEIMER! HANS, HOLE DIE KOHLE! *capslockfunny*

og så måtte de jo forandre på skriv post-siden, nå som jeg nettopp hadde blitt en reser på å legge til bilder og alt mulig. blötmänner >

min kjære wrestler-dille er på vei ned, men det er bare fordi jeg ikke har tid til å holde den ved like. wrestling er morsomt å se på med andre. i stedet for å bruke min dyrebare tid på “fornuftig” wrestler-titting, gjør jeg (ikke) lekser og ser på Ewan McGregor og hans festlige venn Charley kjøre motorsykkel gjennom afrika. så ble det plutselig så altfor mange star wars referanser i denne herliche dokuserien, så jeg måtte sette på phantom menace. og så måtte jeg nesten sette på klonerna anfaller (som den så fint heter på svensk O.o), og alt dette på samme dag. in other news, Radar prøvde å spise genseren min i dag (as per usual), som nå må vaskes pga hundesikkel. han greide å smøre litt på joggebuksa mi og, så den må også vaskes. ah, mitt intressante liv ^-^ men jo! det jeg egentlig ville skrive om, er mine top 5 loves of my life! jeg fant ut for en god stund tilbake at jeg måtte nesten holde track over hvem jeg liker alleralleralleralleralleraller(aller) best her i verden.. det å holde styr på absolutt alle sammen blir altfor slitsomt. hvis jeg fikk lov til å lage mitt eget harem, ville jeg nok toppet det som Alexander finner i persiapalasset. og alle andres. but here goes:

1. Ewan McGregor (ikke bare på film, men også i virkeligheten. han er en av dem jeg har lettest for å falle oftest tilbake på. mesa luvs him soooo muchos)

2. Tsuzuki Asato (fra animeen Yami no Matsuei. han har vært min elskelige mann siden midten av niende klasse. we go waaay back)

3. Wolverine (både i spillefilmene (hugh jackman <3) og i X-men evolution)

4. Miyavi (min kjære visual kei musiker)

5. Johnny Depp i ulike roller (Captain Jack Sparrow ligger antageligvis høyest, men jeg elsker dem nesten alle sammen, så da er det enklere å bare liste selve genimannen bak dem alle)

som sagt, så er det så intenst utrolig mange andre, at jeg antageligvis ville greid å samle dem sammen til verdens største harem. men dette er da mennene i mitt liv som jeg har hatt lengst og størst forhold til over årene. litt trist at det ikke er noen damer her, men de kommer vel i en liste for seg. tror Angelina Jolie ville ligget øverst der. fordi hun er så unbelievably heit.

tror jeg har skadet knokene mine. og neglene har det utrolig vondt og er meget korte og sårbare, nå som alle fake-neglene er borte. håper healer-prosessen går raskt. jeg tar jo disse ekstra B-vitaminene for å få lange, sterke negler, gjør jeg ikke?

mamma vil at jeg skal se etter honning…

time for some photos.. of cuteness! first up is chibi-chewie:

og så min hund…

han heter radar og liker smaken av menneskekjøtt.

…and if you hadn’t had enough, here’s some more:

bebis! radar-9.jpg, ca 5 mnd gammel radar-5-mnd-6.jpg (ble tatt i vinterferien), langneset snutesniffer bitedyret-34.jpg, trynefaktor, anyone? bitedyret-38.jpg og en sovende bitedyret-48.jpg.

agh, siden jeg er igang får jeg vel slenge inn et par bilder av kattene mine også. jeg lover å aldri plage noen med “se-på-dyrene-mine-er-de-ikke-søte” post ever again.

okay, here we go:

min onde siklekatt, sofus doven-1.jpg, teeth doven-5.jpg, action-cat galen-katt.jpg, noen ganger smiler han sofus-pa-pute.jpg, this one is just plain weird weird-face.jpg.

og så lille klorepus, the brain behind it all, blitzi i-graset-6.jpg, tiny b-1.jpg mongo er gøy lic.jpg

t-t-t-that’s all folks!

stephen lynch konserten var absolutely awsome in any possible way!!!! den åpnet med craig, og stephen sjøl hadde grodd seg skjegg, som først var litt skuffende (ettersom jeg elsker hans lille, skjeve flipskjegg).

  (okei, det var ikke helt sånn..)

men når han fortalte at han ville se ut som en viking, og selv mente at han så mer ut som en gnager, var skjeggveksten tilgitt. han kom med deilig dumme vitser som “I couldn’t afjord it” og “harrison fjord”, han fortalte oss hva det norske exitskiltet stod for, og fremførte to små sanger: “I’m not a jukebox” og “little gay robot”. han sang lullaby, beelz, pierre, superhero, grandfather, special ed (NOT fucking fred!) she’s got a smile, og koret på dirty sanchez som var sangen til en kompis med stor nese (also known as david josefsberg). hans andre venn het rod cone og hadde et gedigent glis og festlige bompedansebevegelser. he was strangely compelling. stephen hadde også festlige nye sanger, som “waiting”, som egentlig handler om aids, og “the sidekick song”. dessverre ble bildene jeg tok meget dårlige. jeg trenger et lite, bra konsertkamera. vi satt midt på tredje rad og hadde perfekt sikleutsikt. dessuten ble både jeg og pernille sjekket opp av to publikumere. etter konserten tok vi dessverre toget hjem, isteden for å finne stephen og overtale ham til å ta oss med opp på hotelrommet sitt, som var den egentlige planen.

tidligere på dagen fant jeg en ny venn på outland, en chibiwookie! hodet er dobbelt så stort som kroppen, og han har en søt liten veske med borrelås på <3 så klart må han hete chewie, eller chibi-chewie. det blir bilder, hvis jeg finner kameraet mitt.. han hang på en krok med en hengeløkke rundt halsen.

jeg trenger forresten å farge håret igjen, men jeg vet ikke om det skal bli knæsj grønt eller lys lilla.

min nyeste dillesang er “voices in my head”. den er så altfor søt.

verden har ikke vært så altfor snill mot meg den siste uken, og spesielt skolen har vært slem, så jeg har valgt å ikke skrive noe lengre innlegg. det er kvelden før den store Stephen Lynch-konserten, og jeg håper det ikke skjer noe altfor bajsete, selv om jeg har mine bange anelser. vi får se..

i dag har jeg lest to av de fem spiderwick krønikene. jeg visste at serien var skrevet for de litt yngre, men ikke at de var så lettleste! jeg liker tegningene, og hver bok lover enda flere festlige skapninger. til nå har jeg (eller barna i bøkene) truffet en husnisse som var slem, villvetter, en bitteliten fe, et troll, en mildvette og en griff. jeg har nå satt meg på venteliste for de tre andre bøkene, og i tillegg har jeg tegneserien V for Vendetta liggende ved siden av meg. fine, fine biblioteket.

i forigårs så jeg donnie darko filmen igjen. jeg prøver fortsatt å bli venn med kaninen frank, men hjernen min forteller meg hele tiden at jeg burde bli redd. dumme hjernen. han er bare en stor kanindrakt med et hodeskalleansikt og tenner som ville fått tannlegen din til å grine. og store, blinde øyne.

dessuten har jake gyllenhaal en viss charme.

jeg begynte også å se på pan’s labyrinth i går, og elsker alle de musikalske knirkelydene som kommer fra de dataanimerte alvene og fra faunen selv. syns nå at det kunne vært flere oppgaver for piken å løse eller noe lignende, slik at man fikk se flere eventyrlige skapninger. men kanskje ikke like skumle som øyne-i-hendene monsteret >.< den kan fort gi meg mareritt. måtte jo laste ned soundtracket, fordi det er så nydelig.

mmm, magic.

i dag hadde ina bursdag. hun ble atten år! bare to mnd igjen til min bursdag O.o

de beste nyhetene på utrolig mange uker nådde meg via en melding tidligere i dag. selveste Stephen Lynch skal ha ekstrakonsert fredag 28.03!! og jeg har billett!!!!!! WHEEEEEEEEEEEEEEE!!!!!!!!!!!!!! jeg, og mange av vennene mine som hadde gledet seg til å se ham, ble utrolig triste da vi fant ut at vi hadde vært for trege med å bestille billetter. men nå har denne grufulle grusomheten blitt snudd på og har eksplodert i massiv glede!! håhåhå… 

så neste fredag, kun en uke til, skal jeg til oslo og se den fantastiske, brilliante og geniale Stephen opptre rett foran nesa på meg <3 vi får håpe at ingen grelle grufulheter skjer i mellomtiden, slik at det ikke blir konsert. wehe euch, ob etwas da zwischen kommt *evil eye* 

jo, så forresten Sweeney Todd filmen for andre gang i går med pappa. han lo og syns den var underholdende. jeg elsker den. sangene, Johnny, klærne, håret, stemningen… alt! flinke Tim Burton og flinke Johnny Depp (som faktisk synger ganske vakkert) og flinke Helena Bonham Carter (som forresten er kjempesexy i fight club, but that’s beside the point).  

herlige ansiktsuttrykket. det er noe jeg har fått mer og mer sansen for i det siste. ansiktsuttrykk. antagelig kjære Jeffs feil. han får vakre uttrykk i fjeset, spesielt når han har det vondt. smilet hans er også hjerteskjærende til tider. så har jeg bare lagt mer og mer merke til andres uttrykk etter det.  jeg fascineres hele tiden av noe nytt ved mennesker.  selv tror jeg muligens at jeg er bytting.

jeg var med på å feire Lucians bursdag på lørdag, og vi bowlet. han fortjener etterskuddskake.

 happy late b-day, baby <3

…dette kommer nok til å bli en tradisjon.

jeg merker at jeg er meget lett påvirkelig av vennene mine og deres intresser. jeg var nylig hos ea en tur, og hun viste meg så klart hennes nyeste dille, nemlig amerikansk wrestlig (WWE). jeg bet selvfølgelig på. etter å ha sett en match hvor min nye favoritt, Jeff Hardy, blir filleristet som en liten dukke av the Undertaker, var jeg forelsket, både i sporten og i gutten (Jeff, ikke undertaker!). de siste fire dagene har så blitt brukt til å se wrestling-matcher i dårlig oppløsning på youtube. de beste matchene er så klart ladder matches (ingen dommer, alt er lov, slåss med stiger, bord og stoler), hvor Jeff bruker de vakre hoppetriksene sine og blir brutalt mishandlet av større wrestlere. underveis har jeg fått sett på en del andre wrestlere, slik som jeffs bror, matt hardy, rob van dam, the rock, edge, great khali, raven, big show and maaaany mooooore. alle er særegne og spesielle, med forskjellige teknikker, festligheter og ekkelheter (alle har egen introsang). det er utrolig mange forskjellige kamper, og de fleste er kickass!

11 punkter om Jeff and why I must love him:

1. han har den beste intromusikken og danser veldig festlig og urytmisk til den.

2. han farger håret sitt i deilige neonfarger, slik som grønt, rødt, blondt og blått og har (fint) skjegg.

3. han bruker lange, hullete armvarmere og sort neglelakk.

4. han liker å kline sminke rundt omkring i pannen sin og på armene (hvis bare).  

5. han bruker heldigvis ikke stygge små truser, men sorte bukser og trange, fargerike gensere.

6. han slenger skjorta og viser frem overkroppen sin innimellom, og den er ikke overtrent, men meget veltrent og pen.

7. han har de beste hoppetriksene, og elsker ladder-matches.

8. han er søt når han er sliten/har vondt/blir lei seg/filledukke/generelt.

9. han har en forkjærlighet for maling.

10. et av hans ringnavn er Wolverine <3  

11. han er 185 cm høy, altså veldig liten, men likevel utrolig tøff!

zum sluss: Jeff in all his wrestler glory  

pingvinger. verdens fineste fugler. bortsett fra kjøttmeis, som heter nettopp så fordi de liker å kakke i stykker andre fuglers hode og ete hjernen deres (i følge radio), ugler, flamingo som er roooosa, og slike bittesmå som har vinger man ikke ser fordi de beveger seg kjempefort og heter flitt i pocahontas-filmen. ok, så finnes det en haug med fine fugler i verden (papegøyer fascinerer meg like mye hver gang), men en av de beste er pingvinene. de lager fantastiske strupelyder, har de beste føttene, er semimonogame, og har du først sett en pingvinunge noen gang så vil du ikke annet enn å klemme på den for resten av livet. tykke, lodne, grå klumper <3

jeg fikk min pingvindille en eller annen gang i fjor, like etter at de ble “in”. jeg har aldri hatt flekket kudille, heldigvis, men jeg falt pladask for disse vaklende skapningene. pingvinfilmer som må sees er: happy feet, la marche de l’Empereur og surf’s up.

i happy feet synger alle, bortsett fra mumble som stepper, og han har festlige latinopingvenner. 

pingvinenes marsj er rett og slett grådigt nydelig (og trist til tider). flinke emilie simon står for soundtracket.

…mens surf’s up er bare morsom. hallo, det handler om surfende pingviner. og en gal hane. og kannibalpingviner XD among other things.

så i dag har jeg sett på pingvinenes marsj for tredje gang, og den som kjøper en keiserpingvinungebamse til meg eier en del av hjertet mitt for alltid.

mens jeg begynte å skrive på dette innlegget (kalles det det?) kom jeg på en sang fra mine tyske barndomsår. den går omtrent så her: pitch patch pinguin, sie kietseln sich am kin, pitch patch pinguin si kietseln sich am kin.  uhm, ja.. den handler om en haug med pingviner som treffer seg på isen, gjør en haug med ting, slik som å kile hverandre på haken, og så kommer det en stor, skummel isbjørn (som egentlig ikke har en dritt der å gjøre O.o) og så løper alle sammen sin vei, før de blir spist. jeg elsket den sangen. jeg tror ikke kile staves kietseln, men who cares.

 en annen kald favoritt (bortsett fra lakris-is) er isbjørn, men den kan jeg skrive om en annen dag og ja, jeg elsker å dytte inn bilder overalt i innleggene mine, for man kan aldri få for mange bilder. selunger er også søte <3

  bwahahaa!