I dag var jeg i Phantasialand. Det er en fornøyelsespark som ligger like utenfor Brühl. Da jeg først kom hit, tenkte jeg at det måtte være et veldig harry sted å skulle besøke. Men i dag hadde de Weilerswist-dag, dvs. alle som bor i Weilerswist kunne komme og betale 14 euro i stedet for 26 euro (med bobevis). Så jeg tenkte hvorfor ikke? og dro. Jeg har ikke vært i en ordentlig fornøyelsespark på ekstremt lenge, og det er enda lengre siden jeg faktisk kjørte en annen attraksjon enn tømmerrenna. Jeg trodde at jeg antageligvis for det meste kom til å tusle rundt og bare se meg om. Det første jeg gjorde derimot, var å sette meg på en hest i andre etasje på den kjempestore karussellen de hadde ved inngangen. Den var kjempefin.
Den er visst dampdrevet. 
Meg på hest i speilet. 
Etter en rolig runde på karusellen, gikk jeg videre med et meget åpent sinn. Phantasialand har flere forskjellige “strøk”. Ved inngangen er gamle Berlin, så har du Mexico, Afrika, Kina og Mystery i en retning, og Fantasy i den andre. jeg gikk først til Fantasy uten noen spesiell grunn.
Denne doningen hadde absolutt intet poeng. Bortsett fra at den er fin, da. 
Først ble jeg med en simulator til Atlantis. Videre tok jeg en liten berg-og-dalbane i den såkalte Wuze-dalen. Der klarte jeg også å glemme hvilken boks jeg hadde låst vesken min inn i. Etter mye styr ble den riktige åpnet, og jeg tok vesken min og gikk. Det var flaut. Jeg vandret et lite stykke videre og kom til en berg-og-dalbane som kun kjørte i mørket. Det var artig nok, men de kunne gjerne ha spedd på med noen stjerner i taket for å gjøre det litt mer nattlig. En stor del av Fantasy-avdelingen var stengt fordi attraksjonen var basert på en stor sjø, som visstnok ikke kunne benyttes på vinterstid. Jeg tok turen videre til Mexico. Først og fremst trengte jeg å finne et toalett. Jeg fant jeg fant, og hva mer, jeg fant mat! Det er ingen store skiller mellom Mexico og Afrika, hvert fall ikke i Phantasialand. Uten å merke det, hadde jeg gått fra et “land” til et annet. Jeg kjøpte meg en lekker Falafel (meget afrikansk, du). Etter den fornøyelsen hungret jeg etter en ny fartsopplevelse. Tilbake i Mexico fant jeg det jeg trodde skulle være Coloradotoget, men som viste seg å være en kjip, treg togtur gjennom en meksikansk sølvmine. Trygt ute gikk jeg videre til jeg støtet på Colorado. Og den var alt annet enn kjip. Den minnet meg veldig om en berg -og-dalbane fra reklamene for Disneyland jeg så da jeg var liten. Det tror jeg var den beste berg-og-dalbanen jeg tok i dag. Jeg forlot Mexico og gikk videre til Kina.
Ta daa. 
Jeg gikk rett inn i illusjonshuset. Etter å ha ventet i en evighet, uten å ane om det i det hele tatt var mulig å komme inn, ble dørene åpnet. Først ble det vist en liten illusjonsfilm hvor et forelsket par måtte kjempe mot en slem fyr i rustning for å få være sammen. Så ble publikum vist inn i et rom som sakte (liksom) snurret helt rundt. Det var det hele. Litt skuffende.
En stakkars, forfrossen drage. 
Jeg tittet på asiatiske varer man kunne kjøpe i en liten pagode. Så fant jeg Rodelbanen (the snow tube) hvor jeg antagelig måtte stå lengst i kø. En liten jente foran meg var veldig fascinert av ørevarmerne mine. På Rodelbanen får man en stor baderingaktig øhm.. ring, som man sleper opp en bakke før man sklir raskt ned. Det var utrolig gøy! Det gav meg stor lyst til å ake. Jeg var heldigvis ikke den eneste “voksne” personen som prøvde seg på dette. Derfra gikk jeg til the Mystery Castle, som var en blanding av spøkelseshus og bungee drop, som gir et passe ubehagelig magesug. Jeg tittet på klokken og på bussplanen, og bestemte meg for at jeg hadde sett og opplevd nok for dagen, og gikk sakte og rolig mot utgangen. På veien kjøpte jeg meg Churros, en meksikansk snack, med kanel og sukker på. Nam.
De smaker absolutt ingenting hvis du ikke har noe på dem. 
Jeg tok kjempekarussellen en siste gang, før jeg gikk ut og til bussholdeplassen. Det var litt deilig å finne ut av at berg-og-dalbaneskrekken min egentlig ikke finnes lenger. Og jeg var heldig, for det var veldig lite kø på de aller fleste attraksjonene. Alt i alt en meget god dag.
I går var den eneste bragden min at jeg dro til Euskirchen og så den nyeste Disneyfilmen, the Princess and the Frog. (den het kyss frosken på tysk. Usikker på hva den heter på norsk.) Det er den første tegnede (ikke dataanimerte) filmen Disney har laget på fem år eller så. Jeg har gledet meg lenge til å se den. Den var fantastisk morsom, søt og litt trist. Jeg kommer til å ville se den igjen i Norge. Mest for å sammenligne dubbingen, for å se hvilket land som har vært flinkest. Norge har nemlig blitt veldig gode til å finne morsomme dubbestemmer. I mens kan jeg kose meg med det engelske soundtracket.
Til slutt en liten funfact som egentlig bare er artig for meg: moren til Tiana, hovedpersonen i filmen, hadde den samme stemmen som Jasmin har i Aladdin. Jeg liker at dubberne i Tyskland ofte bruker de samme stemmeskuespillerne. De siste årene hvor jeg har sett om igjen Disneyfilmene mine, har jeg kjent igjen mange stemmer som har blitt brukt på forskjellige karakterer.
Til slutt ønsker en god tredje advent til alle sammen.
skrekk blandet med fryd.
Ellers vil jeg ønske dere alle en god Movember (google it). Hadde jeg hatt tendenser til ekstrem hårvekst i fjeset, ville jeg vært med. Siden jeg ikke har den gleden, legger jeg istedet ut et gammelt bilde av meg med pålimt Dali-bart.
